Lutroblekkå

Nok et innlegg om olje! Jeg skrev for ikke så lenge siden om hvordan regjeringen visstnok skal ha sagt ja til utbygging av Goliat-feltet i Barentshavet. Jeg hørte aldri noe mer om den saken – verken bekreftelser eller avkreftelser, noe jeg tar som et ganske dårlig tegn. Noe nytt fanget likevel oppmerksomheten min: fredag sist uke presenterte utviklingsminister Erik Solheim (SV) forslaget til ny naturmangfoldslov – og i følge artiklene rundt omkring i nettavisene, var ikke miljøbevegelsen særlig fornøyd. Lovforslaget ser ut til å bedre naturvern på de fleste områder, med ett unntak – beskyttelsen av havområdene mer enn tolv nautiske mil fra kysten blir tydeligvis forverret. Enkelt fortalt skal den nye loven kun verne deler av disse områdene. Det skal ikke så mye til for å skjønne at oljenæringen drar store fordeler av dette – mens andre næringer som baserer seg på utnytting av naturressurser innenlands, vil få det vanskeligere.

Nok et tegn på at regjeringen vår prioriterer olje foran naturen. Når de omstridte nordområdene står på spill, er det enda mer urovekkende – spesielt når områdene trolig er de mest sårbare på norsk sokkel. Undersøkelser gjort av havforskningsinstituttet viser at seismikkskyting, som brukes til kartlegging av havbunnen i oljeletingsprosessen, går sterkt utover fisket. At sårbare gyteområder for torsk og laks ligger midt i leteområdene gjør ikke situasjonen mye bedre – og samtidig er områdene kanskje de potensielt mest produktive oljereservene vi har. Flere, blant annet Statoil-sjef Helge Lund, har uttalt seg med at det vil gå nedover med norsk oljeproduksjon hvis vi ikke åpner for utvinning i nord – som om det ville vært en katastrofe. Det stemmer jo, men det er desto mer en grunn til å trappe ned på utvinningen. Oljen vil ta slutt en gang uansett, og da er det viktig at vi ikke bare ekspanderer og øker produksjonen, men heller viser måtehold. Starter vi en nedtrapping nå, kan vi få til en myk overgang til det oljeløse Norge, men hvis vi legger opp til stadig økt produksjon, kommer vi bare til å gå på en desto større smell den dagen oljen tar slutt. Når man samtidig skader fisket, en næring som faktisk er miljømessig bærekraftig, gjør man ikke akkurat situasjonen bedre. At regjeringen som kaller seg rødgrønn fortsetter i feil retning, er mildt sagt skuffende – men ikke lenger overraskende.

Snakk om å pisse i motvind! Bergens Tidende melder at regjeringen vil gi oljeselskapet ENI tillatelse til å starte utbygging av Goliat-feltet i Barentshavet. Statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt i olje- og energidepartementet sier at hun “ikke kan kommentere de konkrete opplysningene”, men BT ser ut til å ha relativt sikre kilder.

Å tillate en slik utbygging er ikke noe man må ta lett på. Det vil bety at det for første gang åpnes for olje- og gassutvinning i Barentshavet, et område som naturvernere lenge har ment bør vernes – inkludert mange av SVs medlemmer, sannsynligvis. Åpnes det for et oljefelt, vil det sannsynligvis komme flere etter hvert. Strømforsyningen til oljeplattformen vil dessuten delvis sikres ved hjelp av et gasskraftverk uten CO2-rensing. Dette er det man får man igjen for å stemme på en regjering med fokus på miljøet.

De rødgrønne er tydeligvis opptatt av å pynte på statistikken sin som den regjeringen som har delt ut flest petroleums-konsesjoner i hele Norges historie. Problemet er bare at mengden olje utvunnet i Norge har gått ned helt siden vi nådde “peak oil” i 2001, og man kan ikke trylle fram mer olje ved å dele ut flere konsesjoner. Det er jo også gjort tydelig, til og med av SVs miljøvernminister Erik Solheim, at det ikke skal kuttes ned på utvinningen. I stedet skal det en “teknologisk revolusjon til” for å få ned utslippene, og i stedet for å spare oljen til neste generasjon, skal pengene vi tjener spilles vekk på børsen av SVs finansminister. Jeg begynner å ane et mønster her…

Det trengs en nedtrapping i utvinningen av norsk olje, og jo raskere vi kommer i gang, jo mykere blir den. I stedet risikerer de såkalt rødgrønne å la landet vårt gå på en skikkelig smell en gang i framtiden, når oljen tar slutt for godt. Det er viktig å ta vare på arbeidsplasser i dag, men ikke hvis det koster to ganger så mange arbeidsplasser i framtiden.