Lutroblekkå

I dagens VG er det laget en liste med 88 løfter den rødgrønne regjeringen har brutt. Noen av dem er mer alvorlige enn andre, og jeg tror vi gjør bedre i å se på den generelle politikken enn å ta hensyn til hvert enkelt løfte, men løftebruddene fungerer godt som et symbol på skuffelsen og fallitten den rødgrønne regjeringen nå står bak.

Da de rødgrønne gikk til valg for fire år siden, var det for å føre Norge inn på en “ny kurs”. At de ikke langt på nær har klart det, bruker selvsagt høyresiden til sin fordel. Det er bare synd at de ofte har rett i kritikken sin, men ikke i løsningene. Grunnen til at det er så store helsekøer, er at det offentlige systemet ikke er godt nok utbygget, ikke at det er for lite privatisert. Grunnen til at kommuneøkonomien er så dårlig, er at de får for mange oppgaver og for få midler, ikke at det er for mange av dem. Grunnen til at vi kommer så dårlig ut på utdanning, er at vi har for store klasser med for få (og overarbeida) lærere, ikke at det er for få nasjonale prøver.

Likevel, nå som SV er med i regjeringen og nekter å kritisere Ap av frykt for å bli støtt ut av det gode selskap, finnes det ikke noe stort opposisjonsparti på venstresiden. SV nekter til og med å stemme for sin egen politikk før de “vinner valget” – som da de for eksempel stemte mot et forslag fra Krf og V om å trekke Statoil ut av oljesandprosjektet. Dermed er høyresiden den eneste funksjonelle opposisjonen, og deres løsning på problemene her i landet er mer av det de rødgrønne gjør feil: privatisering og nedbygging av det offentlige.

Ved å kalle seg “sosialistisk” og “rødgrønn”, sverter regjeringen hele venstresiden. Hvis høyresiden vinner valget til høsten, gjør de det med god hjelp fra Ap, SV og Sp, som har stemplet seg selv som rotete, inkompetente idealister. Amerikanere (og Frp) kaller dem kanskje kommunister, men jeg tror velgere vet bedre enn som så. Skal venstresiden vinne valget, må den føre venstrepolitikk.

Stem Rødt til høsten!

Aps landsmøte ble avsluttet i går, uten noen store overraskelser. Det som visstnok var nytt og revolusjonerende i år var at det ble sendt direkte video på nett, og at omtrent alle deltakerne var på Twitter. Det er utrolig spennende når man ser 25 mennesker kommentere hvordan Helga Pedersen (eller helgape) er på vei opp på talerstolen. Slik er det man revolusjonerer samfunnsdebatten i Norge, folkens! Som en eller annen fyr skrev i DN: Twitter gjør det mulig for folk å kjede seg på Aps landsmøte uten engang å være til stede.

Jeg skal ikke mase mer om det. Twitter, facebook og blogging er et kapittel for seg selv, og jeg er vel skyldig i å begå de samme syndene jeg klager på. Til politikken: Hva har egentlig blitt gjort med Aps politikk? I følge VG har ledelsen fått det som de vil, men la oss ta en kikk på de konkrete politiske endringene partiets medlemmer har vedtatt.

Dagens skattenivå skal videreføres – ingen økninger.

Dette var også del av regjeringserklæringen til de rødgrønne i 2005, takket være Ap. Det høres greit ut på papiret, men tenk over dette – 2005 var på slutten av regjeringsperioden til de borgerlige – en periode preget av skatteletter og privatisering. Kan man føre et godt offentlig velferdstilbud på et skattenivå satt av en regjering som ikke ønsker et godt offentlig velferdstilbud? Folk flest betaler gjerne mer skatt hvis pengene går til gode formål, men jeg antar Ap ikke er så veldig glade i gode formål.

Vedtak om oljeboring i nord utsettes (link)

Det stemmer – Arbeiderpartiet blir dermed det eneste partiet uten noe klart svar på spørsmålet om oljeboring i nord til valget. De vil heller “vente” på behandlingen av forvaltningsplanen i 2010 før de tar stilling til spørsmålet. Jeg leser dette som at regjeringen kommer til å si ja. De klarte å trylle fram en undersøkelse som sa at tjenestedirektivet er bra for norsk arbeidsliv, og da klarer de garantert å trylle fram noe som gjør at det er “smart” å gå inn for oljeboring i nord også. I 2010 er det ikke valg – og Ap slipper da å stå fram for velgerne sine med politikken sin. 30% av velgerne i år kommer til å måtte stemme “vet ikke” i oljespørsmålet. For en tragedie.

Kontantstøtten skal avvikles på sikt (link)

Dette var en litt gledelig nyhet. Riktignok fikk ikke mindretallet medhold for at støtten skulle avvikles så snart som mulig, men dette er ærlig talt en begynnelse at de erkjenner at kontantstøtten er en dårlig løsning. Men hadde de gått inn for å avvikle kontantstøtten nå, ville det sannsynligvis bare ført til at man hadde oppdaget at barnehagedekningen i Norge ikke er så full som de vil ha det til.

Det er alt jeg klarer å finne. Direkte skuffende, syns jeg. Ingenting om tjenestedirektivet, datalagringsdirektivet eller noen av de andre direktivene, pensjonsreformen og sykehusreformen var det tyst om, og det kom ingenting nytt om integrering, så de skal vel fortsette å dilte i helene på Frp. Arbeiderpartiet har vedtatt å føre halvhjerta, uærlig, rød-grå politikk i fire år til. Det er skammelig. Kan de ikke skifte navn på partiet sitt snart?

Det har kommet en del reaksjoner etter at det på torsdag kom fram av en undersøkelse at Frp ved sist stortingsvalg hadde en større andel arbeidere hos velgerne sine enn Ap. Siv Jensen sier at det er fordi Frp tar velgerne sine på alvor, og Magnus Marsdal, som jeg forøvrig er fan av, mener at når Ap og Høyre fører samme økonomiske politikk, så vinner Frp på verdipolitikk. Og, selv om jeg alltid mener man bør være sterkt kritisk til slike avstemninger, i skrivende stund viser pollen “har Ap sviktet arbeiderne?” at nesten 80% svarer ja. Egentlig har jeg ikke så mye mer å føye til her, bortsett fra at Jensen sannsynligvis overdriver båndet de har til velgerne sine en del. Jeg har dog aldri vært en Frp-velger, så hva vet jeg? Les artiklene.

En ting er sikkert: At Ap fører Høyre-politikk, er vi ikke tjent med. Det betyr for det første at folk assosierer sosialisme med den såkalte rødgrønne regjeringen, og når det helt tydelig ikke fungerer, fins det bare et alternativ på høyresiden. Hadde det vært bredere oppslutning om den ordentlige venstresiden, tror jeg Norge hadde sett betydelig bedre ut i dag. I stedet risikerer vi at venstresiden forsvinner totalt etterhvert som flere og flere gir opp og føyer seg i rekkene av markedsliberalister. Det får bli en oppfordring til dere til høsten…

I den forbindelse vil jeg vise til den nye valg-siden, hvor diverse info angående valget kommer til å bli lagt ut etter hvert.

Dette bildet er jo bare fabelaktig morsomt. Tror jeg skal bruke det som skrivebordbakgrunn. Men til saken: SV vil ikke være støtteparti for Ap i den neste rødgrønne regjeringen, meldte VG på søndag idet landsmøtet i SV gikk mot slutten. Om dette er en innrømmelse eller ikke av at det er det de har vært de siste fire årene, kommer dessverre ikke tydelig fram i teksten.

SV vil stille krav for fortsatt regjeringssamarbeid. Blant kravene er nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen, som kan virke ganske uaktuelt når det nylig kom fram at regjeringen vil si ja til Goliat, som jeg skrev om på lørdag. Et annet krav vil være å hente soldatene hjem fra Afghanistan, et krav Ap tydeligvis har slaktet allerede (det er merkelig hvordan anonyme regjeringskilder er så populært i pressen i det siste). I samme slengen bruker SV anledningen til å få på seg enda mer dårlig PR – de vil avvikle friskoler på lang sikt. Hvordan man kan stille et politisk krav “på lang sikt” skjønner ikke jeg, med mindre de er veldig opptatt av å ødelegge for seg selv – men det er en rødgrønn trend, spør du meg.

Går Ap med på noen som helst av disse kravene, vil jeg bli sjokkert, men SV er nødt til å stille dem likevel. De har lekket velgere i øst og vest, sannsynligvis i lys av hvor lite de har fått til i regjering, og om de ikke gjør det klart for velgerne sine at de ønsker å få til noe denne gangen, vil det gå rett i dass. Da er det bare synd for SV at kravene de stiller blir for tøffe for Ap. De har enda ikke innsett at bare fordi de og Sp er med, gjør ikke det regjeringen til noe annet enn en Ap-fasade. De eneste sakene SV kan holde fram som seiere, er verdisaker som nøytral ekteskapslov. Ingenting stort har blitt gjort for å utjevne klasseskillene, noe SV visstnok skal stå for. Egentlig Ap også, men som EU-tilhengere har de i det minste en unnskyldning.

Så, hva kan skje? Enten står SV på kravene sine, og vi får en borgerlig regjering, kanskje til og med en Ap-sentrumsregjering. Så lenge den ikke kaller seg rødgrønn, kan det egentlig være det samme, for å ha SV i regjering er omtrent det eneste alibiet man kan ha for å bruke et slikt navn. Hvis SV i stedet dropper kravene sine, eller inngår kompromisser, får vi kanskje fire år til med en regjering som kaller seg rødgrønn men ikke er det. En tap/tap-situasjon. Skal vi på venstresiden få til noe som helst her i landet, må folk få øynene opp for at Ap ikke hører hjemme hos oss – og det samme må SV.

… sier Erna Solberg, mens hun legger fram Høyres forslag til partiprogram. Hun mener Stoltenbergs rødgrønne regjering har skapt krise i helsevesenet, krise i barnevernet, krise i politiet og krise i NAV – og Høyre har svarene på hvordan krisene skal løses. Det er bare synd for dem at de rødgrønne ikke kan være skyldebukk for finanskrisen også.

Den økonomiske krisen som rammer hele den vestlige verdenen er ikke akkurat noen nyhet. På den andre siden blir vi i større og større grad eksponert for dens konsekvenser: Konkurser, oppsigelser, nedleggelser og offentlige budsjettkutt. Stavanger kommune måtte ta opp 50 millioner i lån for å dekke budsjettet sitt, og et kutt på en halv million blir kalt en “satsing” på skole. Det er lett å skylde på markedskreftene i slike situasjoner – krefter som er internasjonale og i stor grad utenfor vår kontroll.

Det slår meg som veldig merkelig at absolutt alle politikerne våre ser ut til å mene at vi er helt maktesløse overfor nedgangstider i de internasjonale markedene. Alt vi kan gjøre, er å pøse på med penger til bankene og håpe at det hjelper – at vi kan ri stormen av til det hele er over. Selv SVs finansminister tør ikke engang å gjøre noe så kontroversielt som å stille noen krav når hun legger hundretalls milliarder på bordet og sier “værsågod, forsyn dere,” til bankene. Hun sier gjerne hun er sjokkert over bonuser, og hun er flink til å be bankene om å være snille og oppføre seg pent, men ikke noe mer. Nei, markedet skal gå sin gang. Når vi samtidig hører om stadige kutt og problemer i helsevesenet, barnevernet, NAV og politiet, må jeg lure på hvor det ble av den sosialismen og offentlige styringen vi ble lovet for fire år siden.

Under alle periodene med borgerlige regjeringer og framgang for Frp de siste tiårene, har tydeligvis venstresiden – spesielt Ap – gitt opp å føre en venstrepolitikk, og heller akseptert en politikk på markedsliberalistenes premisser. Dermed er det vel også lett for dem å glemme at de i 2005 gikk til valg for en ny kurs i Norge. De lovte å styrke det offentlige, men i de fleste tilfeller har politikken deres ført til anbud, budsjettkutt og nedleggelser. De hadde en enestående sjanse til å styre Norge tilbake på rett kurs, men har i stedet sviktet katastrofalt og svertet venstresidens navn og rykte. Resultatet av den feilslåtte politikken deres kan til og med fungere som brennstoff for ytterligere markedsliberalisering de neste årene – de borgerlige må tross alt ta igjen det tapte for disse fire årene.

Ap og diltepartiene deres må framstå som noen fryktelig nyttige idioter for høyresiden. Når Erna Solberg sier at rødgrønn politikk ikke virker, har hun rett. Det er som om de rødgrønne er fast bestemt på å vise at politikken deres ikke fungerer, og når de lyger ved å i det hele tatt kalle den rødgrønn, er det ikke rart folk flykter til høyresiden. Jeg kan bare håpe på at Ap skrur klokken sin 40-50 år tilbake, eller at folk finner seg et nytt arbeiderparti ved valget.