Sånn kan det gå…
Regjeringen har nå offisielt sagt ja til Goliat, noe som uoffisielt kom fram i mars, noe jeg skrev om. Jeg vet ikke hva mer jeg kan si som ikke allerede har blitt sagt – hovedargumentene finner du i de tidligere innleggene mine om oljepolitikk – her, for eksempel.
Dette handler ikke om arbeidsplasser i Finnmark. 500 arbeidsplasser er ikke mye, og jeg har uansett en følelse om at det er en temmelig overdrevet antakelse. De skal nemlig skapes “direkte og indirekte”, og da slår det meg at det blir temmelig åpent for spekulasjon. Nei, de fleste arbeidsplassene kommer til å skapes i de store byene i sør – Stavanger, Bergen, Oslo. Når regjeringen går inn for oljeboring i nord, er det for å tilfredsstille oljenæringen som baserer seg på konstant vekst – noe som er vanskelig i Norge, ettersom det befinner seg mindre og mindre olje på norsk sokkel etter at vi traff toppen i 2001. Oljebransen har det sikkert ikke så veldig lett med å nedjustere ambisjonsnivået etter måten oljeprisen steg til over 100 dollar i fjor, heller.
Kort sagt: markedet trenger konstant vekst, uavhengig av hvorvidt det er mulig eller ikke.
Det er bare synd at selv ikke en “sosialistisk” regjering tør å tenke langsiktig og prioritere naturen og miljøet foran markedet.
PS: Jeg har vært forkjøla hele uken, så det har gått treigt med skrivingen (og alt annet), men jeg kommer tilbake. Når jeg kan.