Kampen mot frafallet

Lektorlagets leder, Gro Elisabeth Paulsen, er ute i VG i dag og kommer med et nokså uvanlig utspill i debatten om frafall i videregående skole. Alt vi vanligvis hører er at frafall er ille og må bekjempes. Paulsen har en annen innfallsvinkel:

Hvis elever er skoletrøtte, faglig svake og lite motiverte, vil det være feil å kverne dem gjennom videregående skole.

Det er sunt med et visst frafall. Vi må ikke tro at de elevene som velger å slutte gjør det ut fra et ønske om å bli tapere. Vi må stole på at også ungdommer gjør rasjonelle valg. Jeg er veldig redd for at vi stempler disse unge menneskene som tapere selv om de ikke fullfører videregående skole.

Det står i sterk kontrast mot det standardsvaret Hadia Tajik (Ap) leverer:

- Hvis vi aksepterer frafall, da aksepterer vi store kommende sosiale forskjeller, sier Hadia Tajik til VG.

Hun mener medisinen mot frafall er stille krav og forventninger til elevene, og følge dette tett opp.

- Å ikke stille krav, er å svikte elevene, sier Tajik.

Jeg stiller meg helt på linje med Paulsen. Skolen, slik den er i dag, er langt ifra tilpasset de 30 prosentene som dropper ut en eller annen gang i løpet av den videregående utdanningen. Opplæringen er alt for teoretisk og virkelighetsfjern for praktisk anlagte mennesker – hele den norske befolkningen kan ikke være akademikere. Og selv om politikerne gjør alt de kan for å tilpasse skolen de skoleleie, vil det fortsatt være frafall. Da er det like godt å akseptere det, og ha alternative opplæringsløp klare for dem som trenger eller ønsker det.

Frafall i skolen trenger ikke skape sosiale forskjeller. Det er bare utdanningssystemet vårt som er lagt opp slik. (Pluss at enkelte yrker er alt for lavt betalte…) Det er tydelig at de fleste av politikerne våre ikke er klare til å ta dette innover seg, så de (her ved Hadia Tajik) fortsetter å skjære alle over én kam. Å stille større krav og forventninger vil ihvertfall ikke virke; dagens skoleelever har nok av det allerede. Det nye snitter ligger over snittet, som noen sa til meg – og jeg ser ikke hvordan det hjelper svake skoleelever. Skal man virkelig få frafallet ned, må man gå til roten av problemet og spørre seg selv: Hvorfor faller elevene fra? Hvorfor trives de ikke på skolen? Hvorfor lærer de ikke godt nok? “Strengere krav” fungerer neppe – det vil bare være mer ansvar på enkeltpersonen, og generelt mer av det samme.

Jeg er selv en som valgte å gå studiespesialiserende (almenn), for senere å finne ut at jeg hadde valgt feil selv om jeg hadde gode karakterer. Veien etter det har vært uklar, tung og kronglete. Er man ikke ressurssterk, er det veldig lett å havne bakpå. Mener politikere som Tajik alvor med at de vil redusere de sosiale forskjellene her i landet, må de innse at skolen ikke er for alle. De vil gjerne at det skal være slik, for det er sikkert langt billigere enn å sette opp alternative opplegg – ihvertfall på statsbudsjettet. Samfunnsgevinsten er sannsynligvis annerledes.

Les mer om hva lektorlaget mener her og her.

Miljøsatsing i korporatismens verden

I går leste jeg det som må være enten noe av det dummeste eller noe av det mest urovekkende jeg har lest i Stavanger Aftenblad – en artikkel om hvordan god energieffektivisering i nye boligbygg hindrer Lyse fra å tjene penger på gassoppvarming. Det kunne nesten vært en gladsak, men artikkelen virket helt seriøs, og ble til og med reklamert med en faretruende rød boks på forsiden.

For 10 år siden besluttet Lyse å bygge et rør fra Kårstø inn til Nord-Jæren som skulle brukes til fjernvarming. Vann som er varmet opp med gassen som produseres på Kårstø fraktes inn mot Stavanger, slik at nybygg kan benytte seg av dette i stedet for oljeoppvarming.

Jeg kan godt tenke meg at politikerne klappet hverandre på skuldrene for dette tiltaket. Selv i dag står de (spesielt Ap) på at å erstatte olje med gass er et miljøvennlig prosjekt – tydeligvis fordi det er lønnsomt for gasselskapene (så det er bærekraftig på markedet) og fordi CO2-utslippene er lavere. Den reelle grunnen er nok heller at vi begynner å gå tom for olje, mens gassproduksjonen tar seg opp, som grafen til høyre viser. At gass slipper ut mindre CO2 er ikke stort mer enn en heldig tilfeldighet som tillater politikerne å påberope seg rollen som handlingskraftig miljøvenn. Sannheten er at gass fortsatt slipper ut alt for mye CO2 – ved forbrenning slipper olje ut ca. 250 gram CO2 pr. kWh, mens gass “bare” slipper ut ca. 200. Men det er jo fortsatt en forbedring? Problemet er at satsingen på gass undergraver ikke bare satsingen på andre, mer miljøvennlige energikilder, men det ødelegger også for folk som selv ønsker å benytte seg av alternativ energi.

Et eksempel: Noen utbyggere i Sola kommune må søke fritak fra å benytte seg av Lyses fjernvarme (Aftenbladet). De vil effektivisere energiforbruket på byggene og heller bruke billigere og mer miljøvennlig energi, men må altså søke om tillatelse fra det offentlige om å få gjøre det. I dette tilfellet er det ikke sikkert at de får det, spør du meg – siden Sola kommune tross alt er deleier i Lyse. Og i følge Lyse selv, har de ikke råd til å tape penger.

Er det rart vi er klimasinker?

Øyne på Jemen

Godt nyttår, håper dere har hatt en god jul og alt det der.

Jeg har lyst til å trekke oppmerksomheten deres mot Jemen, et land med 23 millioner mennesker rett sør for Saudi-Arabia. Landet har en seksuell lavalder på 9 år og har tette forbindelser til Somalia, hvor det foregår en blodig borgerkrig, og har lenge tatt imot flyktninger derifra uten å stille spørsmål. Det har lenge slitt med kolonisering, splittelse og borgerkrig, men står nå kanskje over en langt farligere trussel: de vestlige supermaktene.

Jeg trenger ikke gjøre dette veldig langt, jeg vil bare henvise dere til noen artikler i kronologisk rekkefølge.

Først, en artikkel av Glenn Greenwald på Salon.com som forteller om amerikanske rakettangrep i Jemen 21. desember, som tok livet av 49 sivile – av dem 23 barn og 17 kvinner. Vi hørte selvsagt ikke noe om det i våre medier, og Greenwald spekulerer i om en uttalelse om at rakettene var siktet mot det man mistenkte var Al-Qaeda er nok til å slukke medias interesse totalt.

Det ville isåfall vært interessant, ettersom artikler som dette dukker opp i norske medier med jevne mellomrom. Kanskje er det bedre nyheter når det er “islamistiske opprørere” som tar til våpen.

Angrepet har ikke gått ubemerket hen i den arabiske verdenen. Arabisk media dekker selvsagt nyhetene, og det skaper reaksjoner, som Greenwald nevner. I følge Al-Qaeda selv har dessuten rakettangrepet vært motivasjonen for forsøket på å bombe et fly 1. juledag og andre aksjoner – men for nordmenn flest virker hendelsene totalt hensynsløse og uprovoserte.

Nå blir Jemen kanskje nødt til å betale den samme prisen Afghanistan, Irak og til dels Pakistan har måtte betale – villedede angrep mot “mistenkte Al-Qaeda-områder” som i realiteten går mest av alt utover de sivile. Jemen har sagt seg villige til å ta opp kampen mot terrorismen, men det spørs om de vestlige supermaktene vil si seg fornøyde med bare det. Stengingen av USA og Storbritannias ambassader tyder ikke på at tålmodigheten er veldig stor. Og som det står i artikkelen:

There are mounting fears that Yemen is becoming a leading al-Qaeda haven.

Mr Brennan, the US Deputy National Security Adviser for Homeland Security and Counterterrorism, told ABC’s This Week TV programme that the group had "several hundred members" in Yemen and was posing an increasing threat there.

Jeg frykter det verste. Blir anti-terrortiltakene bare mer av det samme – rakettangrep mot sivile mål – kommer det bare til å virke mot sin hensikt, og styrke terroristenes sak – akkurat som før.

Les også “Don’t Mess with Yemen” av Patrick Cockburn fra The Independent på AlterNet.

Klimaskeptikerne vinner

Det må være lett å være klimaskeptiker i disse dager – og Norge har mange av dem. Etter at en rekke e-postutvekslinger mellom klimaforskere ble lagt ut på nettet, er det sikkert blitt enda flere av dem.

Nå som klimatoppmøtet i København er ferdig og en avtale er skrevet under, virker det også som om de har vunnet dette slaget.

Klimaavtalen kan raskt oppsummeres slik: Det er stadfestet et mål om at temperaturøkningen skal begrenses til maksimum to grader celcius, og ca 1200 milliarder norske kroner skal overføres til u-land i “miljøbistand” i løpet av de neste ti årene. Men avtalen sier ingenting spesifikt om hvor mye klimagassutslippene skal reduseres med, og ingenting om hvor mye av byrden hvert enkelt land må ta på seg.

Dermed har vi en klimaavtale skreddersydd for politikerne: Den anerkjenner problemet og stadfester allslags gode intensjoner, uten noen konkrete tiltak eller noen form for ansvarsfordeling.

Som mange andre har sagt allerede – det ville vært bedre om det ikke ble noen avtale i det hele tatt. Da hadde i det minste politikerne hatt et press på seg til forhandlingene neste år for å få til en avtale i løpet av den tiden. Nå er det et harmløst dokument som ikke vil fungere som stort mer enn en hvilepute for politikere som ikke ønsker å foreta seg så mye for miljøet sin skyld.

Vegard Velle i Rødt oppsummerer det hele på en fin måte:

EU gjør ikke noe fordi USA ikke gjør noe, som skylder på Kina. Og India og Russland gjør i hvert fall ikke noe før de andre. Og dermed nekter selvsagt utviklingslandene å øke sine forpliktelser. Ingen vil tape i den internasjonale konkurransen med andre, og det frykter de å gjøre, pålegger de sitt eget næringsliv å la være å forurense. Under kapitalismen går hensynet til nasjonalstaten foran langsiktighet og internasjonal solidaritet.

Slik går det når en overlater verdens framtid til markedskreftene.

Frp kommer ut av skapet

Frp, Norges liberalistiske parti hvis politikk (i følge dem selv) handler om å redusere statlig innflytelse og inngripen i enkeltmenneskets liv, vurderer etter minoret-forbudet i Sveits å foreslå burka-forbud i Norge.

Det er ironisk nok i seg selv, men noen av uttalelsene til Per-Willy Amundsen er direkte absurde.

Nei, vet du hva? Det er veldig vanskelig å forstå at et menneske vil kle seg i en sekk med hull til øynene. Det har jeg vanskelig for å tro.

Frp mener altså muslimske kvinner ikke er modne nok til å ta slike avgjørelser selv. Derfor må det overformynderi til før de kan “frigjøres”. Eller kanskje “assimileres” er et mer passende ord.

Selv har jeg vanskelig for å skjønne hvorfor et menneske med vilje kler seg i miniskjørt og viser navlen ute på byen en kveld i desember, men jeg foreslår da ikke å forby det for det.

En ting som overrasket meg, var at Heikki Holmås, som talsperson for SV i denne saken, er mot at kvinner skal kunne bære burka og niqab i skolen og i universitetene:

Jeg vil ikke ha det på skolen eller i universitetene, men jeg tror ikke forbud er veien å gå for å bekjempe den formen for kvinnekontroll.

Vi er jammen kommet langt når det kommer til ytringsfriheten her i landet. Nå kan man være motstander av et forbud i samme setning som man er for et forbud i skolen og universitetene. Jeg håper Holmås er klar over hvor priviligert han er.

Er det umulig å være motstander av noe uten å foreslå et forbud i disse dager?

Fylkestingets nye klær

I går ble det gjort klart at Krf, Høyre og Frp har inngått et samarbeid om arbeidet i fylkestinget (Aftenbladet). Først og fremst utgjør de flertallet i budsjettavstemningen som snart tar sted, så de vil få gjennomslag for sine saker der. I tillegg har partiene underskrevet en avtale som forplikter dem til å stemme i tråd med det budsjettet legger opp til.

Saken det har vært mest strid om, er den nye skolen på Bryne – som flere andre partier har ønsket å utsette til 2016 (Ap mener helt til 2020). Nå blir den bygget i løpet av 2014. Jeg vet ærlig talt neppe nok om saken til å komme med noen veldig reflekterte meninger rundt akkurat det, men jeg er klar over at veldig mange skoleelever er nødt til å pendle til og fra Stavanger/Sandnes på grunn av at det ikke er nok skoleplasser lenger sør i fylket. Tar jeg ikke feil i det, må vel det å utsette byggingen av skolen være en negativ ting.

Først må det sies at det partiene trekker fram som sine saker i budsjettforslaget sitt, lyder bra. De vil øke prisen på ungdomskortet til 300kr, men til gjengjeld la det gjelde på nattbussen og ekspressbusser (som kystbussen, antar jeg – i dag får du en heftig rabatt, men må fortsatt betale en del). Det har også vært snakk om å vurdere om ungdomskortet skal gjelde til fylte 25 år, i stedet for 21 år slik det er i dag. Spør du meg, gjør det prisendringen verdt å leve med.

Kulturkortet er også avskaffet i budsjettforslaget. Det er ikke noe jeg gråter veldig over. Idéen er riktignok veldig god – gjør kulturopplevelser billig for ungdom. Dessverre har det ikke vært mange som har benyttet seg av tilbudet, og jeg har en sterk mistanke om at kulturkortet uansett ikke i stor grad tilrettelegger for ungdommen i kulturlivet – heller er det slik at ungdom kan få billigere tilgang til “voksenkultur”. Med andre ord, et tilbud for dem som allerede er interessert i kultur. Mulig jeg bommer totalt her, men det er min subjektive oppfatning av det hele. Et kulturtilbud innrettet mot ungdom er heller det jeg mener burde være prioriteringen.

Det er flere andre, små, positive endringer. 2,5 millioner ekstra skal brukes til oppfølging av klima- og energiplanen, som betyr at nye og gamle bygg i større grad blir energiøkonomisert. Et viktig tiltak, spør du meg. At skolene får overføringene sine priskompensert, er også en lettelse. Mange steder får de ikke det, og det betyr at når lønn og priser generelt går opp, må det spares penger andre steder.

Alt i alt kan jeg ikke si at jeg er negativ til det nye budsjettet. De aller fleste endringene virker positive. Inndekkingen er det eneste jeg er skeptisk til. 4 millioner skal kuttes i bussruter – de sier at det bare skal gå utover “tomme” ruter som er lite brukt, men overlater alt ansvaret til Kolumbus med å finne ut hvilke ruter det er. Sannsynligvis vil det ha større konsekvenser enn budsjettpartiene vil innrømme.

Den største merinntektsposten på budsjettet deres er “konsesjonskraftinntekter”, som økes med 15 millioner. Hvordan får de dette til? Det står ingenting om det i selve budsjetteksten heller. Er det noen som vet noe om det?

Rogaland Høyre, Frp og Krfs budsjett kan lastes ned her.

“Av utenlandsk opphav” og medias selektive syn

Tom Hetland har en kommentar i Aftenbladet i dag. Den ligger på nett her. Det er noen ting jeg har lyst til å kommentere veldig kjapt. 17 av 18 overfallsvoldtekter i Stavanger har blitt begått av folk med ikke-vestlig bakgrunn, meldes det. Helt greit, vi har hørt lignende tall for Oslo. Men det er en del ting media aldri nevner.

For det første: Mørketallene for voldtekt er enorme. Man antar at ni av ti voldtekter aldri blir anmeldt – og jeg liker ikke å si det, men jeg vil tro at det er langt lettere å anmelde en ikke-vestlig drosjesjåfør enn en etnisk norsk bekjent.

For det andre er det slik at overfallsvoldtekter er bare en liten brøkdel av alle voldtektene som blir begått. Og på tross av navnet (overfall høres ganske ille ut) er jeg sikker på at andre voldtekter er minst like ille for offeret. Hvis media mener at overfallsvoldtekter likevel er mer alvorlig enn andre typer voldtekt, har jeg enda til gode å se en begrunnelse for dette. (Skal jeg gjette, er det simpelthen fordi ikke-vestlige innvandrere begår de aller fleste av dem, og slikt selger.)

Ikkje-vestlege gjerningsmenn står bak nesten alle overfallsvaldtekter i regionen. Feiar me det problemet under teppet, blir det fleirkulturelle Stavanger den største taparen.

Denne teksten pryder halvparten av forsiden til papirutgaven av Aftenbladet i dag – og jeg mener Tom Hetland bommer grovt her. Ikke fordi ikke-vestlige voldtekstforbrytere ikke er et problem, men fordi han forenkler problemet på en helt forferdelig måte.

Voldtekt er ille uansett – men man lurer seg selv om man heiser ikke-vestlige innvandreres overfallsvoldtekter opp til å bli hovedproblemet. Spesielt om media og politikere bygger opp rundt denne oppfatningen – slik Aftenbladet gjør her, og slik partier som Frp gjør hele tiden. Dessverre er slikt i vinden for tiden, og for media er det vanligvis lønnsomt å generalisere på denne måten.

Jeg mener vi gjør en elendig jobb på integrering, men det er ikke de ikke-vestlige innvandrerne sin skyld at vi er dårlige på integrering. Vi har en lang vei å gå når det kommer til opplysning og forebygging av voldtekter, men det er ikke de ikke-vestlige innvandrerne sin skyld. Tiltak spesielt innrettet mot ikke-vestlige voldtektsmenn vil ikke løse noen av de over 10 000 voldtektene som skjer hvert år, de fleste begått av etniske nordmenn, og om den offentlige diskusjonen skal fokusere på ikke-vestlige innvandrere som hovedproblemet, oppfatter jeg det som et enormt hån mot det enorme flertallet av voldtektsofrene som har blitt voldtatt av etnisk norske, integrerte, hvite nordmenn.

Jeg anbefaler i samme slengen Bjørn Sæbøs kommentar i Rogalands Avis, som kan leses her. Det er et forfriskende nøkternt svar. Sjekk gjerne RAs nyhetsredaktør, Lars Petter Einarsson, sitt innlegg her i samme slengen – han kommer fram til en litt annen konklusjon.